Det gjør fortsatt vondt, men hadde det ikke vært for deg hadde jeg vært på stedet hvil. Jeg lever livet hver dag som om det var den siste, jeg er oftere med venner og utfordrer meg selv hver dag. På grunn av deg slår jeg ut aggresjonen på trening og ikke andre. På grunn av smerten du ga meg, elsker jeg livet som jeg har i dag. Jeg setter pris på alt som er rundt, og det er bare din skyld. Aldri har jeg vært mer lykkelig, at jeg skulle bli så lykkelig på grunn av noe smertefullt er ufattelig. Alt er på grunn av deg, og det er jeg takknemmlig for!
Oi, blogg.no har forandret seg! haha, tyder på det lenge siden jeg har vært her.
Jeg har aldri hatt det bedre, de personene som vil ha meg i livet deres er her og det er akkurat de jeg trenger også! Hvorfor skal man trenge seg innpå andres liv hvis de ikke vil vite av deg? Jeg smiler og ler hver dag, selvfølgelig litt tyngre dager også. Det går ikke over på et blunk at jeg har mistet en viktig person i livet mitt, som ga meg den siste styrken til å bli frisk. Han har det bedre, og det har egentlig jeg også. Så jeg er glad på begges vegne :) Treningen går supert, litt dårlig nå så lenge det er russetid! det ble en 4-dagers alkoholinntak fra dåpen og frem til mandag. Jeg skal leve livet frem til 20 mai nå, spise hva jeg vil spise og samtidig trene så klart. For fra 20 mai begynner jeg på Femme Fatale prosjekt! Det er et 4-ukers program med kosthold og trening, og man ser syyke resultater. Det kan hende jeg dobler det til 8 uker hvis jeg klarer, man ligger på kaloriunderskudd i hele 4 uker PLUSS 24 timers faste en gang i uka, det kommer til å bli utfordrende når jeg trener to ganger om dagen. Men viljestyrken min skal man ikke si noe på, vil jeg noe så klarer jeg det! Jeg elsker virkelig livet, jeg klarer ikke si det nok. verdens beste venner, snart skoleslutt (litt trist, jeg elsker klassen nå!) også er det sommerferie, og jeg har vært på jobbintervju for første gang i mitt liv! Krysser alle fingre for at jeg for sommerjobben. Etter sommerferien er det et år borte fra Elverum, og det skal bli så ufattelig godt. Nye mennesker og omgivelser, en helt ny hverdag og jeg klarer ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. Nei, nå ble det mye tull og ball. Dere forstår sikkert hvor mye jeg elsker livet for tiden! haha. jeg kommer ikke til å prioritere bloggen noe mer, men det kommer et innlegg her og der :) bare for å få ned tanker og spre glede til dere andre som kanskje ikke har det så bra! 4-ukers programmet skal dere få ta en del i så klart, og ikke minst formbilder av meg.
//Bildene lånt fra www.bodywork.no Det går an så lenge man legger til mye VILJE. tenk dere, dette er bare etter 4 uker. Og nei, det er ikke redigert eller noe jukseri. Sunt kosthold og trening, og man må jo gi 100%. Dette er bilder av to jenter som virkelig har gitt jernet, og det skal jeg også!
Det er ikke all verden fremgang, men det skylder jeg på kostholdet. Har ikke vært så flink med å spise sunt 24/7! Uansett så er det deilig å løfte mer og mer for hver treningsøkt, og det er enda noen år til jeg forhåpentligvis står på Bodyfitness scena :D Etter folkehøgskole skal jeg satse for fullt!
Alle er vel kjent med dette bildet?
Har kommet litt mer på kroppen kan man vel trygt si? hehe
Hvordan du kom inn i livet mitt, alt vi gjorde og fant på. Hvordan du fikk meg til å føle, at tid faktisk leger alle sår. Du reddet meg i det livet mitt falt sammen, og du sa jeg gjorde det samme til deg. Alt vi planla og hvor nære vi var. Jeg var din bestevenn, og du var min. Vi fortalte alt til hverandre, og var sammen nesten hver eneste dag. Til tider forstår jeg ikke hva som hendte. Alt skjedde så fort, fra vi ble kjent og til vi ble totalt fremmede for hverandre. Jeg er takknemlig for det vi opplevde, at jeg ble kjent med deg. Jeg angrer ikke på noe vi gjorde eller ikke gjorde.
Kunne ønske jeg var sint på deg, at jeg ikke ville ha deg i livet mitt slik som du gir utrykk for. men det er desverre ikke sånn, jeg savner deg hver dag og tenker på hvordan det ville vært annerledes om vi gjorde ting riktig. Det gjør vondt, hvor ofte du sa du aldri skulle såre meg pga min bakgrunn. Nå sitter vi i hver vår ende, begge såret. Hvor lett vi reddet hverandre i våres liv mørkeste ende, likevel såret vi. Jeg angrer hver eneste dag, men spørsmålet er om du gjør det samme? Savner du meg på den måten jeg savner deg? Vil vi kunne bli venner igjen?
//weheartit
Du var en livredder, men jeg vet vi begge har det bedre hver for oss. Jeg har det fantastisk bra, men hvis du var i livet mitt som en venn ville det nok vært bedre. Jeg håper du har det bra, og at en vakker dag du kan tilgi meg. Jeg lovet deg å aldri kutte meg igjen, selvom du er ute av livet mitt holder jeg det løfte til dagen jeg dør.
Jeg skal ikke legge skjul på at før var trening bare et stort stress, jeg følte at jeg måtte trene, måtte forbrenne og være tynn uten å spise. Det er selvfølgelig anoreksiens feil og jeg likte igrunn ikke trening. Jeg løp/jogget 15 km hver dag med ca null mat i magen og det sier seg selv at det ikke er sunt.
Nå er trening blitt min livsstil, og jeg har funnet det jeg elsker! nemlig styrketrening. Rygg, biceps, triceps, mage, skuldre, bryst, bein. ja alt, jeg bare elsker følelsen av å bli sterkere og sterkere, strammere og strammere. Være annerledes enn de andre som bare løper og har så og si en slapp kropp.
Det ligger selvfølgelig noe bak styrketrening, jeg trener opp til bodyfitness 2015. Jeg trener to ganger om dagen, bårde cardio og styrke. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg elsker denne sporten og hva den gir meg. En jente med perfekt fysikk, jeg vet ikke om noe vakrere. markert mage, biceps, triceps og skuldre er noe det vakreste jeg vet. Det kan bli for mye av det gode, men jeg tror aldri at jeg vil få nok av det. Det er stor respekt at jenter klarer å komme inn i den sporten og gi så mye, og det er en kontroll som er MYE bedre enn anoreksien. Trening har hjulpet meg gjennom mye, jeg startet ikke med å spise igjen. Jeg startet å trene, og kjente at jeg måtte ha i meg næring til slutt. 3 år med full trening og minimalt med mat så blir det stopp til slutt. Så mitt tips til dere der ute som sliter: Les på nettet, begynn å tren sakte og spise så smått. Du vil merke at du blir stram, ikke feit. Hva er vel vakrere enn å være stram enn at bein stikker ut alle steder i kroppen? Måtte jeg gitt opp treningen er jeg sikker på jeg ikke ville klart å fungert i hverdagen, dette har blitt en så stor del av meg nå. Strong is the new skinny. //bilder fra google
Hva er deres forhold til trening og hva er deres beste treningsmetode? Hva mener dere om bodyfitness?
Jeg er vel ikke den eneste som mener at sanger gir et stort inntrykk? Både på godt eller vondt. Gamle sanger du hører på som var din og eks-kjæresten sin, første sangen du hørte på fest og ble full med venninner, siste sangen du hørte før noen forlot verden. Sanger gir et inntrykk, uansett på hvilken måte. Hvertfall for meg.
Disse sangene har hjulpet med de 3 siste årene, med snakk om de psykiske lidelsene. Elsker tekstene og de gjorde meg sterk til å fortsette i livet, jeg kjenner meg så igjen og det er godt å vite at man ikke er alene her i veren. For det er man nemlig ikke! Uansett hva du sliter med, er det en eller annen person som vet akkurat hva du går igjennom.
Det er forresten dagen for selvskadere i dag, self-injury awareness day. Tenker på alle dere der ut som fortsatt kjemper, har kommet seg ut av den onde sirkelen eller er på vei inn i den. Dagen i dag er for alle dere <3
Hva er tillitt? Ord man sier, løfter man holder eller hva man viser, føler og gjør? Du sa det viktigste var tillitt, du skulle aldri såre meg. Det var det aller første du sa. 4 mnd senere, hva skjedde? Var ikke tillitt viktig mer? Og ikke minst ærlighet? Hva gjorde jeg for å fortjene og bli knust? Jeg ble ikke knust en gang, jeg visste fra første stund at tillitt var ikke i din personlighet. Hadde jeg bare visst hva du ville gjøre, hadde jeg aldri møtt deg den første gangen. Du kunne gitt meg en advarsel, sagt at du faktisk kom til å såre meg. Om jeg ga deg ditt hjerte, kom du bare til å ødelegge det og stikke av. Hvorfor sa du ikke ifra? Vårt første møte var et av de beste, jeg kjente deg ikke og du kjente ikke meg. Alt kunne vi selv bygge opp, tillitt. Jeg ga deg min tillitt. Der vi satt med ballonger og barnetallerkner, så på film og du holdt rundt meg. Vi begge lo, for det var vårt første møte og vi visste ikke hvor ting ville føre hen. Du gråt foran meg, for ei annen jente som hadde såret deg. Jeg trøstet deg, viser ikke det hvem jeg er? Er ikke det tillitt at jeg var der for deg og ikke fortalte noen om dine tidligere hendelser?
Nå ser jeg det, hvilken person du er. Jeg kunne ønske du var den jeg trodde du var. Jeg kunne se en fremtid med oss, tilbringe hver eneste dag, uke og mnd med deg. Kanskje år. Vi har kjent hverandre i overkant et halvt år nå. Eller nå kjenner vi ikke hverandre, jeg kjenner deg ikke lenger. Hvem har du blitt? Du tenker det samme om meg. Jeg er fortsatt den samme personen, jeg er ikke noe bedre enn deg. Du ga utrykk for å være den beste gutten, til å stole på, til å være sammen med, være drømmegutten. 16 oktober, da forsvant den gutten. Du gjorde det mest ubegripelige jeg ikke kunne tenke meg. Jeg har blitt såret før, men ikke på den måten. Likevel overlevde jeg, for jeg var forberedt på hvilken person du var og hva du kom til å gjøre. Du tok meg med på turer, overnattinger og jeg fikk møte familien din. Ingen har gjort det for meg før, ikke så fort. Hva legger du i ordet tillitt? Er det å lyve? Er det å knuse et annens hjerte? I så fall har du vunnet, og nå har du fått smake din egen medisin. Ikke tro du kunne såre meg uten å bli det tilbake. Tillitt går begge veier, bryter du den så vet du hva som forventes tilbake.
Kunne ønske jeg aldri møtte deg, likevel smiler jeg av alle våre minner. Kunne ønske du var nær meg, så jeg kunne dytte deg unna. Kunne ønske du var langt unna så jeg kunne jage etter deg. Hold rundt meg, så du viser meg din kjærlighet. Med deg går ingenting i oppfyllelse, jeg er glad du forsvant. Det er vondt når du skriver til meg, men også vondt når du ikke gjør det. Du forvirrer meg, vi forvirrer hverandre. Jeg tilga deg for alt, noe av det dummeste et menneske som meg kan gjøre. Jeg ville deg alt godt, men det kom ikke i retur. Du sårer med vilje nå, jeg hadde aldri planlagt å gjøre det mot deg. Hvorfor bryr du deg? Vi er over hverandre, samtidig var vi aldri ?under? hverandre. Ikke fra min side, jeg vet ikke lenger hvilke signaler du gir. Noen ganger føler jeg du vil ha meg, noen ganger vil du kaste meg bort. Ordene du sier sårer, hva du forteller sårer. Du sårer. Du kom fort, og du forlot meg enda fortere. Du kunne fortalt at du ville forandre personlighet, at du brukte meg for å komme over "hun" og at når det skjedde ville du forlate meg. Jeg har hørt flere av dine historier, jeg er ikke den første jenta du lurer. Takk for at du har gjort meg sterk, uten deg hadde jeg fortsatt vært den svake jenta. Uten deg er sterk, med deg var jeg svak. Jeg støttet meg på deg, nå klarer jeg meg. Jeg hadde deg aldri, likevel var det å miste deg det vondeste jeg har opplevd. Du var den beste jeg aldri hadde. Jeg var aldri den beste du hadde.
Tillitt, husk det ordet til neste gang. Hva det betyr, for den personen du er nå så forstår du ikke en gang hva T?en står for. Du vil slite, det er jeg som kom meg helskinnet ut av dette. Det du som vil bli såret om og om igjen, jeg vet hvilken person jeg er og vil være. Det er på tide du finner det ut også. Jeg er glad jeg traff deg, nå vet jeg hvilke personer jeg skal passe meg for i fremtiden. Takk for tillitten.
Jeg har virkelig aldri hatt det bedre, jeg klarer ikke slutte å smile! Jeg elsker livet og alt som følger med nå :) Trodde aldri jeg skulle klart meg så bra uten en person som betydde så mye for meg, om jeg har lært å leve med smerten uten han? Nei, jeg har det faktisk utrolig mye bedre uten han og den falske personligheten. Hvordan jeg har forandret meg det siste halve året er helt sykt, og jeg elsker hvor sterk jeg har blitt. Dere sjeler der ute som kjemper, se fremover, glem de som ikke vil ha deg livet, sett din lykke fremfor andres! Det er vondt å kanskje se andre såret, men om du lar deg bli såret istedenfor vil det prege deg mye mer og lenger enn om du gir litt faen i andre som gjør deg vondt. Jeg lover, livet vil smile i det du begynner å tenke på deg selv :)
Jeg er et levende bevis på at man KAN klare å komme seg ut av en sykdom. Selvskader, depresjon og anoreksi var min hverdag. Per i dag er jeg 100% frisk! Jeg klarte det, da klarer DU det også
